I 24SevenOffice Klimaregnskap og på veien mot netto null er det flere klimabegreper. Vi forklarer deg kort hva disse betyr.
Begrep | Forklaring |
Åpenhetsloven |
Åpenhetsloven skal sikre transparens ovenfor allmenheten ved at bedrifter viser hvordan de håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. 💡 I 24SevenOffice Klimaregnskap kan du enkelt produsere en rapport etter Åpenhetsloven. |
CO2-ekvivalenter | CO2-ekvivalenter (Co2e) innebærer klimagassene CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs og SF6, som alle er gasser som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. |
Dobbel vesentlighetsanalyse |
Analysen viser hvor selskapet har størst påvirkning og hvordan bærekraft bør integreres i strategien. De to sidene av analysen er:
|
Elhub |
Elhub gir måleverdier på strømforbruk og produksjon. Måleverdiene kan brukes til energistyring og rådgivning, der man kan se sitt forbruk eller produksjon på timenivå. 💡 Du kan koble El-hub måleren til Klimaregnskapet ditt. Sjekk hjelpefilen her! |
ESG |
E - environmental S - social G - governance Viser til selskapers ansvar innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Begrepet er å anse som et verktøy for å styre risiko, evaluere og måle suksess, samt identifisere fremtidige utfordringer og muligheter som kan gjøre selskaper enda mer robuste og bærekraftige i fremtiden. |
Forbruksbasert metode | Spendbasert metode for beregning av klimagassutslipp tar den økonomiske/finansielle verdien av en kjøpt vare eller tjeneste og multipliserer den med rett utslippsfaktor - mengden utslipp produsert per krone brukt. |
Greenhouse Gas Protocol (GhG Protokollen) |
Det mest brukte verktøyet for å beregne utslipp av klimagasser, som deler utslippene i tre kategorier: scope 1, 2, og 3. |
Karbonfjerning |
Å fjerne Karbon (CO2) fra atmosfæren kan man bruke teknologier og løsninger som lagrer CO2 i produkter eller i underjordiske lagringssteder til lands eller havs. |
Klimakompensering (offsetting) |
For de utslippene man ikke kan stoppe, kan man kompensere ved å fjerne tilsvarende mengde klimagasser fra atmosfæren - også kalt negative utslipp. 💡Klimaregnskapet regner ut hvor mange trær du må plante i året for å kompensere for ditt eget utslipp. |
Klimakreditt |
Kalles ofte for "frivillige klimakvoter" hvor bedrifter eller enkeltpersoner velger å kjøpe kvoter for å kompensere for sitt eget klimagassutslipp. |
Klimakvote |
En klimakvote gir tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2 eller CO2-ekvivalent, karbondioksid, i atmosfæren. Kvoten selges gjennom et kvotesystem. |
Klimapositiv |
Handler om å fjerne mer CO2 enn hva som slippes ut i atmosfæren. Det innebærer å ta steget forbi det man selv slipper ut, og fjerne eller kompensere for allerede eksisterende utslipp. |
Klimaregnskap |
Et klimaregnskap gir deg oversikt over organisasjonens klimapåvirkning gjennom direkte og indirekte utslipp. Dette muliggjør kommunikasjon og kvantifisering av tiltak for selskapets utslippsreduksjon. |
Kvotemarkedet |
Et marked for kjøp og salg av klimakvoter. Dersom utslippene overstiger den kvotemengden et selskap allerede har blitt tildelt gratis, må selskapet kjøpe flere kvoter fra andre på kvotemarkedet. Selskaper som reduserer sine utslipp, har mulighet til å selge sine ubrukte kvoter. |
Kvotesystem |
Et kvotesystem innebærer et bestemt antall klimakvoter som kan brukes til handel på kvotemarkedet. Systemet kan forstås som tre deler:
|
Naturbaserte løsninger |
Handler om å "herme" etter naturens egne løsninger for å løse samfunnsutfordringer eller som løsning i tiltak og prosjekter. Eksempelvis tang-, tare- og treplanting eller gjenåpning av bekker. |
Negativ utslippsteknologi |
Bruk av teknologier og tiltak som kan fjerne mer klimagasser fra atmosfæren enn det som slippes ut. F.eks. teknologier som fanger CO2 direkte fra luften og lagrer det permanent (DACCS), eller bruk av biomasse for energiproduksjon, samtidig som CO2-utslippene også fanges og lagres (BECCS). |
Netto null |
Netto null eller klimanøytralitet innebærer å fjerne like mye klimagasser som det slippes ut fra menneskeskapte utslipp. Med dette har de ulike landene satt sine egne politiske mål, etter Parisavtalen, for hvilket år de skal nå et netto null utslipp. I Norge er målet 2050, og redusere 50% av klimagasser innen 2030. Det er vanskelig for en enkelt bedrift å kutte alle utslipp og oppnå netto null alene, derfor er en løsning å kompensere utslippene gjennom andre prosjekter. |
NSRS Rapport |
Nordic Sustainability Reporting Standard er den nordiske standarden for bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter. |
Scope 1 |
Direkte utslipp fra organisasjonen. Basert på selskapsdata viser Klimaregnskap den faktiske kostnaden ved forretningsdriften i forbindelse med forbruket. |
Scope 2 |
Indirekte utslipp knyttet til selskapets energiforbruk. Data som må lastes opp, og gjør CO2 beregning mer presis med spesifikke anbefalinger. |
Scope 3 |
Indirekte og direkte utslipp fra verdikjeden og fra andre kilder knyttet til selskapets virksomhet, som kjøp av råmateriale, varer og produkter. |
Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet |
Taksonomien er et verktøy for å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål. |
Unngåtte utslipp |
Handler om å lage energi med fornybar kraft i stedet for fossile brensler. Det unngåtte utslippet representerer de utslippene man unngår ved å velge miljøvennlig energiproduksjon fremfor bruk av fossile kilder. |
Vil du se ditt klimaavtrykk i sanntid? Book en demo av Klimaregnskapet!